Fiskerihistorie

Tradisjonelt har folket i ytre Nordfjord livnært seg som fiskere og bønder – derav begrepet «Fiskebonden» som betegner den aktiviteten man hadde i det pre-industrielle kyst Norge.

Foto: Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

Mot slutten av 1940-tallet opplevde man «det store sildeeventyr» som fikk stor betydning for Måløy som fiskerihavn. I disse årene, som varte til rundt 1960, anslås det at befolkningstallet i Vågsøy ble fordoblet i de mest hektiske periodene. Og det het seg at man kunne gå tørskodd over Ulvesundet pga mengden av båter. Det var yrende aktivitet og i denne perioden ble det bygget mange fabrikker og fryselagre for å ta imot fisken i tillegg til tradisjonell salting av fisk, der tønnefabrikken i Hagevik i Ulvesundet hadde en viktig funksjon som leverandør av tønner til dette formålet.

I 1958 sviktet vintersilden og ble starten på slutten på sildeeventyret. Da storsilden sviktet, fikk man råstoff til sildoljeindustrien som var blitt etablert i Måløy fra sildefiske på Island, samt fra midten av 60tallet fra ringnotfisket etter sild og makrell i Nordsjøen. I den tiden var ringnotbåtene utstyrt med en ny type innhalingsvinsj kalt kraftblokk. Dette utstyr montert på relativt små båter førte til flere kantringer og forlis av båter fra bl.a. Vågsøy.

Det nye fiske som kom til å bli betydelig etter silden, var pigghåfisket. Dette hadde vært drevet helt siden 1920-tallet fra Måløy, men fra 1960 fisket man pigghå fra fjernere farvann, sesongvis i Skagerak og Oslofjorden, men fra midten av 1960-tallet i hovedsak omkring Shetland og Orknøyene, Hebridene og Rock All. Hovedmarkedet for pigghå var Storbritannia til fish & chips markedet.

Pigghå skinning ga sesongarbeid til mange hundre mennesker fra hele ytre Nordfjord og skapte stor aktivitet i Måløy. Dette arbeid ble ofte kombinert med gårdsbruk.

Det ble til og med avholdt NM i skinning av pigghå med en Norgesrekord satt av Kjell Elde fra Måløy som skinnet 100 fisk på 18. min og 27 sekund!

I denne tiden ble det bygget mange avanserte fryseanlegg i Måløy, for å kunne sende ut fisken frossen til markedene.

Foto: Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
Da fisket på pigghå avtok på 1970-tallet og fisket på sild og makrell i Nordsjøen tok over, ble disse fryselagre Måløy sitt store konkurransefortrinn i forhold til å kunne tilby en fantastisk frysekvalitet på makrellen som ble sendt til Japan som utgjorde et stort marked. På samme tid kom klippfisk-perioden i Måløy, der man også hadde fasiliteter til denne industri som forsynte særlig syd-Europa med saltfisk.

På 1980 tallet startet glanstiden for laksenæringen som fortsatt i dag er en uhyre viktig ressurs for – ikke bare kysten av Norge men for landet som helhet.

I dag er Måløy fortsatt Norges 4. største fiskerihavn og i 2016 ble det landet 210.000 tonn fisk.

Mye av den fisken som kommer til Måløy er pelagiske arter (kolmule, vassild, lodde, sild og makrell), både til fiskemel og fór-industri, men også til konsum.

Måløy har ett anlegg for fiskemel og sildolje – Måløy Sildoljefabrikk eiet av Pelagia, som har kapasitet til å prosessere 1.500 tonn/dag. Lagringskapasiteten til anlegget er på 19.000 tonn fiskemel og 3900 tonn fiskeolje.

I tillegg er det to fabrikker som tar imot pelagisk fisk for konsumproduksjon:

Pelagia Måløy er en av de mest moderne og effektive fabrikkene i industrien i dag og har en produksjonskapasitet på 1100 tonn pr. dag, samt en filet kapasitet på 16 tonn pr time.

Maaløy Seafood tar imot sild og makrell for innfrysing og har kapasitet til å pakke og fryse inn ca. 280 tonn pr. dag. Produksjonskapasiteten for pakking er på 400 tonn/ dag. De har også 8 filet linjer for produksjon av flaps av høy kvalitet.

I tillegg er det fryseterminal – Måløyterminalen for mottak av fryst fisk fra flåten av trålere og linebåter som fryser inn fisken om bord.

På Raudeberg – nord i Vågsøy holder Snorre Seafood til med sitt nyrenoverte topp moderne anlegg på 2500 m2 og som tar imot ca. 1000 MT fisk hvert år fra den lokale kystflåten. Fisken blir bearbeidet på linjer for både hånd og maskinfiletering og pakkes til både inn og utland. Snorre Seafood har også et moderne røkeri hvor de produserer etter gamle oppskrifter for den ypperste kvalitet. Det produseres også klippfisk på Snorre Seafood.

Fiskerihistorien til ytre Nordfjord og i særdeleshet Måløy er altså videreført og fisken som i alle tider har vært en viktig ressurs for folk langs kysten av Norge er fremdeles den dag idag en fremtredende og viktig næring.